Plassen og hagen
Utearealene ved Seminarplassen har fra gammelt av dels vært parkområde med nyttevekster og dels jordbruksland for å skaffe mat til Seminarets og senere pleiehjemmets ansatte og beboere. Stedsnavn som Storhagen og Gartnerløkka henviser til dette.
I Birger Sivertsens bok Klæbu Seminar, et intellektuelt arnested på bygda 1839 – 1892 beskrives «…et ualminnelig praktfullt, velfungerende og stort skoleanlegg»
«DEN VAKRE HAGEN
Både bygdefolk og tidligere ansatte har fortalt om det vakre og velstelte parkanlegget ved pleiehjemmet i 30- og 40-åra. Det var pryd-trær, busker, roser, stauder og sommerblomster. Regnskapet viser at det ble kjøpt inn mange sorter frø hvert år. Området mellom Guttebygget, C-bygget og den gamle forstanderboligen (senere kalt Gammel-kontoret), er blitt omtalt som en hage – med trær, stier, plen og blomster. Området mot Storhagen, der gartneren hadde mist-benkene sine, skal også ha vært vakkert.»…… «Institusjonen hadde en svært dyktig gartner, Kolbjørn Trangerud,»
Sitat hentet fra Per Ingmar Kosbergs bok: Omsorg i endring, Klæbu pleiehjem/Hallsetheimen 1917 – 1991
Vi har samlet en del historiske bilder av anlegget i en PDF-fil som er tilgjengelig via denne linken.
En historisk hage
Seminarplassens venner ønsker å oppgradere parkområdet rundt Hovedbygget og Gamle festsal. Et mål er å reetablere et historisk parkanlegg inspirert av parken slik den engang var med pryd og nyttevekster.
Vi ønsker oss en ny plan for området hvor det tas hensyn til Klæbu seminars fine beliggenhet i landskapet, og at det blir lagt til rette for allsidig og universell bruk av uteområdet til konserter, marked, festligheter og annet. Det må gjennomføres mer grundige analyser av praktiske behov som belysning, skilting, adkomst, utemøblement (og lagring av disse), avfallshåndtering med kompostering, sikkerhet, etc…
I 2023 ble det er begynt i det små med flere tiltak i parken. Det ble etablert et mindre felt til forsøkshage med nytteplanter. Høsten 23 høstet barnehagebarn fra nærmiljøet, Trondheim bydrift og venneforeninga sammen den første potetavlinga på Seminarplassen i nyere tid. Trondheim bydrift og Seminarplassens venner plantet en sirkel frukttrær og bærbusker nord for hovedbygget.
Seminarplassens venner har etablert et godt samarbeid med Trondheim kommune, Avdeling for byrom og grønnstruktur og Trondheim bydrift med å ta vare på parkens gamle trær, samtidig som vi også skal bevare fygle og dyrelivet som er etablert her.
På sikt arbeider vi mot å reetablere et historisk parkanlegg inspirert av parken slik den engang var med pryd og nyttevekster.
Parsell- og kolonihage
Rett sør for Seminarplassen ligger Storhagen, et flatt solrikt område som fra gammelt av har vært dyrkingsland. Seminarplassens venner ønsker å etablere en parsell- og kolonihage på dette området. Dermed vil vi få til en møteplass, et samvirke mellom kolonihagen og aktiviteten i og rundt de gamle bygningene, med fokus på dyrking for nytte og trivsel. Vi ser for oss felles dugnader og forsøksdyrking på Seminarplassen, seminarer, grøntmarked, og generelt mer liv og røre. Det ligger godt til rette for felles faglig og sosialt samvær.
Plassen og hagen
Utearealene ved Seminarplassen har fra gammelt av dels vært parkområde med nyttevekster og dels jordbruksland for å skaffe mat til Seminarets og senere pleiehjemmets ansatte og beboere. Stedsnavn som Storhagen og Gartnerløkka henviser til dette.
I Birger Sivertsens bok Klæbu Seminar, et intellektuelt arnested på bygda 1839 – 1892 beskrives «…et ualminnelig praktfullt, velfungerende og stort skoleanlegg»
«DEN VAKRE HAGEN
Både bygdefolk og tidligere ansatte har fortalt om det vakre og velstelte parkanlegget ved pleiehjemmet i 30- og 40-åra. Det var pryd-trær, busker, roser, stauder og sommerblomster. Regnskapet viser at det ble kjøpt inn mange sorter frø hvert år. Området mellom Guttebygget, C-bygget og den gamle forstanderboligen (senere kalt Gammel-kontoret), er blitt omtalt som en hage – med trær, stier, plen og blomster. Området mot Storhagen, der gartneren hadde mist-benkene sine, skal også ha vært vakkert.»…… «Institusjonen hadde en svært dyktig gartner, Kolbjørn Trangerud,»
Sitat hentet fra Per Ingmar Kosbergs bok: Omsorg i endring, Klæbu pleiehjem/Hallsetheimen 1917 – 1991
En historisk hage
Seminarplassens venner ønsker å oppgradere parkområdet rundt Hovedbygget og Gamle festsal. Et mål er å reetablere et historisk parkanlegg inspirert av parken slik den engang var med pryd og nyttevekster.
Vi ønsker oss en ny plan for området hvor det tas hensyn til Klæbu seminars fine beliggenhet i landskapet, og at det blir lagt til rette for allsidig og universell bruk av uteområdet til konserter, marked, festligheter og annet. Det må gjennomføres mer grundige analyser av praktiske behov som belysning, skilting, adkomst, utemøblement (og lagring av disse), avfallshåndtering med kompostering, sikkerhet, etc…
I 2023 ble det er begynt i det små med flere tiltak i parken. Det ble etablert et mindre felt til forsøkshage med nytteplanter. Høsten 23 høstet barnehagebarn fra nærmiljøet, Trondheim bydrift og venneforeninga sammen den første potetavlinga på Seminarplassen i nyere tid. Trondheim bydrift og Seminarplassens venner plantet en sirkel frukttrær og bærbusker nord for hovedbygget.
Seminarplassens venner har etablert et godt samarbeid med Trondheim kommune, Avdeling for byrom og grønnstruktur og Trondheim bydrift med å ta vare på parkens gamle trær, samtidig som vi også skal bevare fygle og dyrelivet som er etablert her.
På sikt arbeider vi mot å reetablere et historisk parkanlegg inspirert av parken slik den engang var med pryd og nyttevekster.
Parsell- og kolonihage
Rett sør for Seminarplassen ligger Storhagen, et flatt solrikt område som fra gammelt av har vært dyrkingsland. Seminarplassens venner ønsker å etablere en parsell- og kolonihage på dette området. Dermed vil vi få til en møteplass, et samvirke mellom kolonihagen og aktiviteten i og rundt de gamle bygningene, med fokus på dyrking for nytte og trivsel. Vi ser for oss felles dugnader og forsøksdyrking på Seminarplassen, seminarer, grøntmarked, og generelt mer liv og røre. Det ligger godt til rette for felles faglig og sosialt samvær.