Klæbu seminar – et nasjonalt kulturminne

Klæbu seminar ble etablert i 1839. Stortinget hadde bestemt at hvert av Norges fem stift (bispedømme) skulle få sitt seminar som skulle utdanne lærere og kirkesangere.

De fire første årene holdt Klæbu seminar til i Klæbu prestegård, men bestyreren, Hans Jørgen Darre, begynte tidlig å legge planer for utbygging av et helhetlig seminaranlegg på området som i dag heter Seminarplassen. Det stod ferdig i 1843.

Seminaret i Klæbu ble kjent over hele landet for sin kvalitet, og skolepolitikere hevder at Klæbu seminar utgjorde et pedagogisk sentrum i landet i flere tiår.

Klæbu seminar ble flyttet til Levanger i 1892, men anlegget ble fra 1893 benyttet videre av Klæbu off. blindeskole, og fra 1917 av Klæbu off. arbeids- og pleiehjem /Hallsetheimen.

Takket være etterbruken er Klæbu seminar med sine ti bygninger bevart, som det eneste i landet. Trondheim kommune er nå i gang med å restaurere de to bygningene som er i offentlig eie: Hovedbygget og Gamle festsal.

Restaureringen

«Formannskapet mener satsingen på kommunens to bygg inne på området til Klæbu seminar skal ha som ambisjon å løfte anlegget frem som nasjonalt kulturminne» (sak 331/21)

I 2022 fikk Hovedbygget nytt skifertak. I 2023 ble restaurering av fasade og vinduer ferdigstilt. I 2024 skal 1. etasje av hovedbygget restaureres og bygges om for å bli mer fleksibelt i bruk. Det arbeides nå med å få kommunen til å prioritere videre arbeid på prosjektering og restaurering av Gamle festsal og parkområdet.

Bruk av kulturminnet

En styringsgruppe, satt sammen av representanter fra Trondheim kommune og innbyggere, arbeider med å finne fram til en modell for hvordan kulturminnet bør forvaltes og driftes.

Trondheim kommune har bedt Seminarplassens venner videreføre en så omfattende aktivitet som mulig under restaureringsperioden og inntil framtidig driftsmodell er etablert